SAMTALEN AS

Vi sårer og skuffer hverandre og slik vil det alltid være mennesker imellom. Noen sår og skuffelser går dypere enn andre. Noen barn og partnere har sagt til foreldre eller partner; «Du prøvde jo ikke engang». «Du gav meg i stikken». «Du stilte ikke opp for meg». «Jeg kan ikke stole på deg». «Når jeg trengte deg mest, var andre viktigere»! Utsagnene er mange - budskapet det samme: «Da jeg (barn, partner ...) var mest sårbar, kunne jeg ikke regne med deg»! «Elsker du meg egentlig?»

Mange har erfart at handling og kjærlighetsord ikke stemmer overens. Ordene gjaldt tilsynelatende bare når alt gikk på skinner, det var tid nok, annet ikke var viktigere, jeg var enig meg deg, jeg var stille, krevde lite .... Er det kjærlighet?  Mange vil hevde nei.

Ubetinget kjærlighet (som vi trenger og ønsker) handler om å stå opp for barn og partner  og kunne forsikre; «Klart jeg står opp for deg. Du kan regne med meg!»