SAMTALEN AS

Jeg er så heldig å ha fem søsken. Kombinasjonen mange barn og et sykehjem som nabo til barndomshjemmet mitt, ble til en av juleaftentradisjonene jeg husker best. Vår greie ble at vi søsken dannet juleaftenkor og "sang for de gamle". Vår største slager var "Det lyser i stille grender". Mener vi sang reint, så jeg tror det var greit nok å høre på. Uavhengig av musikalsk kvalitet, ble innsats og tilstedeværelse alltid prissatt til gull av de gamle. 

Klart at det ikke alltid var like kult for en ungdom å besøke gamle på julaften! Samtidig vet jeg at mor og far gjorde rett. De forventet at jeg (og mine søsken) stilte opp. Før vi fikk julemiddag, gaver og kaker hadde vi gjort noe for noen andre.
 
Ofte i disse juletider minnes jeg denne juletradisjonen. Tenker; hvem burde jeg delt min tid med nå? Har jeg gitt mine barn samme verdifulle erfaring? Har ofte en plan om å gjøre noe for andre, men det blir med tanken.
Frelsesarmeen har forstått det og de følger opp med handling! Godt at julegryter finnes.

Som voksen har vi et stort ansvar for å vise veg for barn og unge. Noen barn hadde i år omvendt adventkalender - viktig. For heldige er jo barn som har voksne som tar vare på verdier og viser at vi har ansvar utover oss selv. Barn og unge gjør som vi voksne gjør - ikke som vi sier at vi skal gjøre! Ord må omsettes i handling - da stoler vi på ordene! Slik er det nok i mange sammenhenger, tenker jeg.  



Skrevet av Kari Anne Erøy (kawe@samtalen.no)