SAMTALEN AS

Tiden som kommer oser for mange av spenning. I familier er noe av det viktigste en gjør for å ha det godt - å avklare forventningene, slik at en kan bygge på en felles forståelse av hva, når og hvordan fremover mot feks jul.

For flere år siden skulle jeg levere en eksamensoppgave rett før jul.  Alle som har skrevet oppgaver vet at det går en smule varmt når fristen nærmer seg. Bare oppgaven er viktig.

Jeg var intet unntak. Min mann og barn hadde i lang tid gått på "lut og kaldt vatn". Det var vel ikke riktig å si, for barna hadde det bra med sin far og min mann klarte seg utmerket - men mamma var ikke der. Jeg var tilstede fysisk, men bare på mitt kontor neddynget i bøker og papir. Jeg ble lite begeistret over forstyrrelser og slik hadde det faktisk vært i mange uker.

En kveld jeg satt å skrev, hørte jeg eldstemann si til sin bror: "Nå er det bare to uker igjen". Jeg som var sikker på at de hadde begynt på nedtelling til jul, måtte korrigere. "Nei", ropte jeg inn til dem: "det er tre uker igjen til jul". To sekunder etter kommer det tydelig irritert fra yngstemann:" Det er ikke jul vi snakker om - det er til du har tatt eksamen!"

Det ble både eksamen og jul, men jeg har siden mange ganger tenkt på denne episoden. Det er kjempeviktig å være på lag i en familie når oppgaver eller andre prosjekter skal gjennomføres. Mange av disse prosjektene er det vi voksne som står for, og kanskje er det nå mye som feks skal i havn. De fleste, både barn og voksne kan forholde seg til perioder med "travelhet og havregrøt", forutsatt at en har blitt enig om hvordan det skal være og når det tar slutt.

Min eksamen var avtalt - det priset jeg meg lykkelig for. Julen det året ble ekstra god for meg, kanskje nettopp fordi jeg tok guttenes hjertesukk på alvor. Jeg koste meg med å gi noe tilbake fordi de hadde holdt ut med meg - de hadde gitt meg tid og rom til eksamen. Det skulle vise seg å være gull verd både for meg og for dem på sikt , for det sikret meg trygg jobb og derav inntekten vi skulle leve av noen år senere.



Har du/dere avklart forventningene?