SAMTALEN AS

Det var blitt tredje nyttårsdag og et par satt foran meg.
"Hvordan har julen vært", spurte jeg. Det ble stille. Han kjempet med tårene - hennes blikk var en blanding av skuffelse, raseri og oppgitthet?
"Hva skjedde" spurte jeg da ingen sa noe.
"Han forstår ikke noe", sa hun.
"Jeg bare tullet", sa han.
"Du får ikke lov til å tulle med meg lenger. Det sårer meg", sa hun. "Nok er nok" tilføyde hun. Om blikk kunne drepe, hadde han vært død nå, tenkte jeg.

Jeg hadde snakket med paret to ganger før jul og nå var de her i sin tredje og foreløpig siste time. De hadde tatt kontakt fordi de sjelden opplevde den andres kjærlighet. Begge mente seg oversett og lite elsket av partneren.

Hun dro pusten, så på meg og sa "han tuller med følelsene mine!"
"Det var jo bare en pakke", svarte han.
"For meg er det ikke bare en pakke", sa hun. "Du vet at jeg kjenner meg elsket når du viser omtanke i gaver du gir. Hva, når og hvordan du gir meg en gave forteller meg om du satser på meg eller ikke - om du elsker meg! Slik er jeg bare og dette gjelder ikke penger - det vet du også. Om du hadde anstrengt deg og gitt meg noe jeg ønsket meg, eller mente jeg kunne ha glede av - og det var gratis - hadde jeg jublet og følt meg elsket. Da hadde jeg stolt på ordene dine", sa hun og la til "...blitt truffet midt i hjertet. Jeg kan ikke glemme at slik var du da vi traff hverandre. Det var nettopp det som gjorde at jeg følte du forstod meg ...".


"Hva med meg da", sa han. "Du skryter aldri av meg, eller sier at du er stolt av meg. Du forventer mer enn hva du kan gi! Du bare klager - jeg er aldri god nok".


To mennesker - ulike måter å forstå og oppleve å bli elsket på.


Nyttårsløftet disse to gav hverandre var: