En ny mulighet!
Det var blitt første nyttårsdag og et fortvilt par hadde sendt mail og ba om hjelp fort. Noen få dager etter satt de begge på mitt kontor.De fortalte at nyttårsfeiringen var blitt en fortvilelse. De fortsatte: "Forrige år har vært tøft for oss, vi har hatt så liten tid til å prate sammen. På nyttårsaften ble det rippet opp i en gammel hendelse", sa han. "Er hendelsen viktig", spurte jeg. "Egentlig ikke, sa hun. Jeg ønsker bare at vi snakker sammen underveis, blir enige om hvordan vi skal ha det, hva som skal prioriteres i kommende år. Ikke la alt bare bli en ubevisst fortsettelse fra i fjor - da er jeg redd for at jeg ikke orker mer". "Alt er greit hvis jeg er enig med henne", sa han kort."Nei, det er ikke sant", sa hun "jeg vil bare at når vi snakker sammen kan du høre meg ut, det blir bare samtaler i forbifarten, og det orker jeg ikke mer, jeg vil vite om vi har en felles grunnmur og at vi kan snakke om drømmene våre", svarte hun. Vi ble sittende å lytte til hverandres stillhet.
"Er dere glad i hverandre", spurte jeg. "Ja, hun er min drømmekvinne", sa han kjapt. Hun sperret opp øyene, mens det gikk litt tid før hun svarte; "Ja ..., jeg tror jeg er glad i han", sa hun.
Før de gikk hadde de lovet hverandre at deres nyttårsforsett skulle være "den gode samtalen". De var enige om at den hadde de hatt. For var den "gått seg bort" i all travelheten? De visste ikke ...
Paret brukte noen terapitimer til å hente frem "den gode samtalen" igjen, og det var noen skjulte tema å ta tak i, slik det ofte er.
Senere har de fortalt meg at de snakker om denne nyttårshelgen som sitt vendepunkt. Hendelsen ble deres mulighet til å "se hverandre på nytt". Fremdeles er ikke alle samtaler av det gode (det vil heller aldri skje), men det skjærer seg sjeldnere mellom dem. De forteller videre at de fra terapien vet hva de skal gjøre for å rydde opp når det går vondt mellom dem, og noen ganger må de gå ekstrarunder før de er på plass igjen. Deres felles visjon er å holde "den gode samtalen" levende. Som han sa; "Hun hadde helt rett - jeg var ikke god på å lytte... Jeg syntes det fort ble for mange ord - nå vet jeg at det er i ordene muligheten ligger for oss og ikke minst for meg selv ..."!