Ferie
«Vi kommer fordi du må redde ferien vår», sa han! «Litt av en bestilling», sa jeg. «Hvor skal dere på ferie»? «Vi skal til fjells på en...
«Vi kommer fordi du må redde ferien vår», sa han! «Litt av en bestilling», sa jeg. «Hvor skal dere på ferie»?
«Vi skal til fjells på en familiehytte, sammen med svigers, svogers og hele bøtteballetten», sa han.
«Hm», sa jeg… og han fortsatte: «Hun har lurt meg. Vi skulle til fjells, men jeg visste ikke at de andre skulle dit også». «Jo, det gjorde du», sa hun.
«Ja, jeg vet at de var der når vi kom, men jeg har ikke visst at de har forskjøvet ferien med en uke for å være sammen med oss. Det har du ikke sagt meg!»
Hun ble bare sittende stille og samle seg. «Jeg har utsatt, og utsatt å si det. Kan ikke si imot dem som eier hytta. Det vet du … du vet hvordan de er», sukket hun.
«Hva er galt, spurte jeg han, «at dere blir mange, at det er svigers som er der, eller at du ikke ble informert».
«At jeg ikke er informert. Vi to kunne ha diskutert oss frem til en løsning».
«Du blir bare så sint», svarte hun. «Ivrig», rettet han.
«Hvilke følelser setter dette i gang hos deg», spurte jeg han.
«Først blir jeg irritert – kjempesint, egentlig. De styrer fælt de folka. Så blir jeg helt matt, lei meg, at hun kan tillate at de styrer? Så blir jeg trist, for at hun ikke ordner opp, og heller spør meg; skal vi finne på noe annet? Nå føler jeg meg som en dott, som bare dilter med. Vi to er ikke på lag».
Hun hadde sittet helt stille og bare lyttet. Tilslutt sa hun: «Dette har jeg ikke hørt deg si før... Vi ser om vi kan bestille en tur ett sted. De får bare bli sure. Du og vi er viktigst. Tror ungene blir glad for å slippe oppvasken ...!»
Siden jeg fulgte dette paret utover høsten, vet jeg at de fikk til en åpnere prat seg i mellom etter hvert. De hadde begge korrigeringer å gjøre. Det fikk de hjelp til å oppdage, for seg selv begge to.