Fly og andre farer
En dag på vei forbi barneskolen i nærheten, kom jeg i tanker for hva vi gir våre barn. Det var morgen og tid før første time. Overalt var det biler med barn og voksne. Noen gikk, men svært mange barn ble kjørt. La det være sagt med en gang, det kan være mange nødvendige grunner til å kjøre barna til skolen.
Jeg måtte vente i flere kryss, og fikk tid til å tenke på min egen skolevei for nesten femti år siden. Tidene og farene endrer seg. Min skolevei var 3 kilometer lang og selv om jeg var førsteklassing, syklet jeg alene hele veien. Det var heller ikke bilene som var farligst. Nei, på min veistrekning var det viktigste fareskiltet "se opp for fly". Ja, du leser rett. Jeg måtte passere en strekning på ca 500 meter som lå i enden av rullebanen. På den tiden kunne jetfly "svi bakken bak seg" og hadde en desibel som kunne "ta livet" av det meste. Jeg var derfor instruert i å se meg godt for før jeg syklet strekningen. Fly fra høyre eller venstre? Problemet var at flyene kom fort - som gjerne jetfly gjør - og jeg var heller ikke den gang "tour de france" syklist.
Det gikk som oftest bra. Men en gang kom flyet tettere enn godt var. Jeg la meg ned, i håp om å gjøre meg selv liten og usynlig, stakk fingrene så langt inn i ørene som mulig og håpet på det beste. Det var grusomt. Husker fremdeles lyden som det mest intense jeg noensinne har opplevd. Jeg skulle gjerne hatt en stor god voksen med meg, men jeg måtte klare meg selv. Flyet landet, jeg syklet videre, og dagen ble som vanlig igjen.
Mine søsken og jeg overlevde både syklingen og flyene.Denne morningen tenkte jeg at ett ikke har forandret seg. Foreldrenes viktigste oppgave er å gi barn mestringsevne. Ikke ved å frata dem utfordringene, men å instruere dem i beredskap. Det "kan komme fly selv der det ikke er fly"! Det hendte for meg som for barn av i dag, at opplevelsene ble for store. Da fantes det alltid en "tårekrok og klemmer" hjemme. Mine foreldre ville at jeg skulle lære å stole på at jeg kunne, selv der det var skummelt. Jeg måtte tørre og stole på at jeg fikset utfordringen. Jeg tenker de gav meg beredskap for livet.