Føler meg lurt
Noen ganger opplever en partner seg ført bak lyset av den andre. Det kan være flere årsaker til det. Her er en anonymisiert historie.
Paret hadde vært sammen siden tjueårene, bygget opp en lang historie sammen og fått barn, gode utdannelser og jobber, stort hus, hytte både «her og der»– ja det var lite som manglet av materielt. I tillegg fortalte de om mange venner og bra sosialt liv. Den lille fritiden de hadde igjen brukte de på turer sammen. Han sa: «Vi lever et såkalt vellykket liv. Vi har vært friske, vi har friske-gamle foreldre, alle barna studerer og er flinke. Vi har hatt det godt! Men nå føler jeg meg lurt». Hvorpå hun kontant svarte: «Da er vi to!»
Han fortsatte: «Jeg har vært naiv - for tre dager siden oppdager jeg at min venn siden barndommen har et forhold til min kone. Jeg har virkelig satt pris på at han i alle år for han har hjulpet oss - henne og barna - når jeg har reist. Nå føler jeg meg som en tosk. Hvor dum kan en få lov til å være? Jeg har ikke tenkt muligheten av de to sammen en gang. Det er kanskje det jeg skammer meg mest over - at jeg ikke har tenkt muligheten engang!»
«Hva er det som gjør at du føler deg lurt», spurte jeg henne. «Da vi ble sammen var han en som begjærte meg. Det manglet ikke på erotikk, intimitet, sex og lidenskap. Etter hvert ble det mindre og mindre, og de siste 10 årene, kan jeg telle antall samleier på en hånd. Jeg har gjort alt for å være attraktiv både fysisk og psykisk. Men han har alltid en unnskyldning. Dette har gått på selvfølelsen min løs. Det er viktig for meg at han er stolt av meg. Hvorfor tenner han ikke på meg? Jeg savner at han har lyst på meg. Jeg har tatt det oppmed han mange ganger. Han har alltid bedyret at det ikke er noen annen, men jeg kan ikke forstå at den flotte mannen ikke vil ha sex! For fem år siden orket jeg ikke sølibatet mer. Ja – det ble faktisk med Tore jeg var utro. Han er også den eneste. Han har vært en super venn i alle år, men aldri noe mer. Det ble med en hendelse. Jeg fikk så dårlig samvittighet at jeg ba Tore om å holde seg unna og det gjorde han. For ett halvt år siden startet det igjen - og det var jeg som tok initiativet. Tore er en flott mann på alle måter. Det er også Håkon, men Håkon bare skyver meg vekk! Jeg vet ikke om Håkon vil ha meg. Jeg vet heller ikke om jeg vil ha Håkon, eller Tore for den sak skyld. Det jeg vet, er at jeg i et parforhold må ha sex ofte nok til at begjæret lever. Det trenger ikke være samleie hver dag, kanskje ikke hver uke en gang. Men det må svirre lidenskap i luften, ellers tørker jeg bort…», avsluttet hun.
«Hva trenger så du?», spurte jeg han.
«Først må hun tåle at jeg er sint og føler meg lurt. Så vet jeg ikke hva jeg vil. Jeg vet at jeg er glad i henne, men jeg vet ikke om jeg kan stole på henne igjen. Det vet vel ikke hun om meg heller, for jeg har lite lyst, men det er ikke fordi hun ikke er en flott kvinne!».
De kom til samtaler også en tid etter at de hadde blitt enige om å avslutte samlivet. Samtalene dreide seg om hvordan bevare respekten for hverandre og fortsette å være gode nok som foreldre. Nå er de blitt besteforeldre og i følge et av barna er det ikke vanskelig å ha begge i samme rom. Det er barna glade for, selv om de aldri slutter å undres over hvorfor det ble som det ble med foreldrene …