Greenstick
"I helgen var det noe som sa knekk inni meg. Det hørtes ut som lyden kom fra hjertet mitt." Hun som sa dette og nå satt foran meg, hadde lenge følt at kommunikasjonen mellom henne og mannen var dårlig. Han hadde den uvane at når han ble frustrert, var det om å gjøre å bruke flest mulig stygge ord og rope dem så høyt at hvermansen kunne høre hva han sa. Dette opplevde hun som mangel på respekt og dypt sårende.
Men fremfor meg satt nå en kvinne som hadde tatt en bestemmelse."Det var flott at jeg fikk komme til deg idag. I dag er det viktig for meg å snakke. Jeg må fortelle hva som har skjedd, før jeg igjen ombestemmer meg ...".
"Det har vært så mye vondt i det siste - jeg føler meg helt oppbrukt", startet hun. "I helgen skulle vi avslutte noe vedlikeholdsarbeid hjemme. Det blir alltid trøbbel ved slike anledninger. Hvis jeg ikke har sagt nøyaktig hva som skal skje når, og dette er arbeid han kan (liker), blir det bråk. Da kommer noen gloser og karikaturer som skjærer som kniver i sjela. Hver gang dette har skjedd, blir det vanskeligere og vanskeligere å elske etterpå... Han påstår at jeg ikke har hørt hva han har sagt. Akkurat som det skulle innebære fasit for oss begge. Han hevder at jeg er egoist som bare ser meg selv. Så skal jeg ha slikt arbeid gjort, får jeg skaffe håndtverker, selv om vi faktisk er to i dette hjemme og han kan mye og er flink med hendene. Det er så lettvint å si at en ikke kan fordi noe er nytt eller må gjøres annerledes enn sist, jeg føler det er jeg som bærer hele ansvaret ved slike nødvendigheter - jeg blir så sliten av det ...".
Det ble stille før hun fortsatte: "Nå skjedde det igjen - arbeidet ble mer omfattende enn antatt. Det medførte at vi måtte improvisere. Det går aldri bra, for da "skyter han vilt". I de sammenhengene er jeg både det ene og andre, helst det tredje og denne gangen ble det mye banning, nedvurdering, sarkasme og gudene må vite hva ... tilslutt var det som om jeg lukket meg selv igjen ..."." Jeg hørte lenge på hva han sa, jeg vet jo at han ikke er dum, men plutselig var det noe som bare knakk inni meg. Jeg så på han og tenkte at denne mannen vil jeg ikke ha noe med å gjøre mer. Hvis dette er den mannen han vil være, så får han fortsette alene. Dette er ikke mitt problem og jeg er ikke lenger villig til å utsette meg for hans trakkasering. Han får rett å slett ordne opp i sitt eget grums. Inntil det er gjort, får vi bo hver for oss. Jeg skal komme han i møte, for jeg kan gjøre ting annerledes, men nå må han vise at han er villig til å møte meg på det og ikke bare skjelle meg ut.... nå vet jeg at jeg må være egoist på ett punkt; verne meg ... mitt liv skal ingen få trakke på...".
Hun hadde snakket seg varm og øynene stod fulle av tårer. Hun fortsatte: "Det kan sikkert høres rart ut, men jeg vet at jeg er glad i denne mannen. Jeg kan også tåle mye av tullet hans hvis han faktisk ber om unnskyldning og gjør noe med og erkjenner det som sitt. Men jeg kan ikke lenger tåle at jeg har skylda for alt som er galt når noe ikke går hans veg, eller han må ta ansvar for ting og tang som faktisk bare hører voksenlivet til, selv om det er kjedelig". " Jeg finner meg ikke lenger i at han kaller meg for ditt eller datt, eller tillegger meg meninger, personligheter eller handlinger jeg verken har bevisst eller ubevisst. For jeg er ikke den heksa, djevelen eller psykopaten han kaller meg for. Når han oppfører seg slik opplever jeg han som en "forvokst tenåring". "Jeg har giftet meg med en voksen mann. Jeg er kona hans, og jeg har samme rett til sårbarhet og må kunne forvente at vi deler på ansvaret, selv om det ikke er planlagt, noe vi kan, eller på annen måte ønsker oss. Den dagen han faktisk innser at dette ligger hos ham selv og ikke meg, kan han "banke på min dør". Da vil jeg høre på han og godt mulig at jeg kan ta imot hans unnskyldning, men inntil da må vi splitte opp. Jeg kan ikke la meg selv ødelegge. Det er han som nå bestemmer om det skal bli oss to igjen ...".
Hun hadde falt til ro nå, ble sittende å tenke på ordene sine, før hun fortsatte "...det er så godt å ha sagt dette høyt. Jeg hører både med ørene og hjerte mitt at dette er rett for meg nå. Jeg vet hva jeg må gjøre. Ekteskapsløfte står jeg ved, men jeg gav han ikke tillatelse til å trakke på meg, og dette føler jeg er blitt et mønster mellom oss som må brytes, ellers går jeg tilgrunne. Heller ikke Gud vil tillate at det skal skje ..."
NB:
Greenstick = brudd som ikke er helt revet over. Se for deg en grønn kvist som knekker, men hvor fibrene likefullt holder kvisten sammen. Bruddet gror ved at fibrene får flatene spjelket sammen og tid til å vokse sammen. Også her blir det arr, men styrken vil bli utmerket og fungere om det få gro på riktig måte med litt hjelp (gisp).