SAMTALEN AS

En gang jeg var på besøk hos venner, traff jeg en eldre mann jeg aldri glemmer. Han utstrålte denne klokskap og ydmykhet som bare finnes hos noen få.

Da jeg senere overfor vertskapet uttrykte min beundring for deres gjest, fortalte husets herre at denne mannen mange år tidligere hadde gitt ham et spesielt godt råd.

Rådet var: ”Om du så ikke har mer enn fem minutter til rådighet - husk å ta tøflene på”.

Med andre ord - selv når dagen er travel finnes det rom for livgivende pauser selv om de bare består av  minutter. En må bare ta sekundene i bruk. Den kloke mannen brukte ”tøflene” som sitt nøkkelord for å huske og gjøre bruk av muligheten. Det dreier seg med andre ord om ”mentale tøfler" en tar på seg selv når dagen gir mulighet for en liten pause, om så bare noen sekunder.

 

I en travel verden hvor tidsklemme og stress på mange vis lett kan ødelegge for ellers gode hverdager, samliv osv, har jeg oppdaget nytteeffekten i rådet. Kluet er å bruke "tøflene" underveis i dagen. Selv tror jeg skiløpere og ”andre som går for gull” bruker ”mentale tøfler”. De henter krefter hvor mulighetene byr seg underveis i "gull-løpet". Dermed bevarer de krefter nok hele veien - helt til siste spurt og målstrek..

 

I min hverdag har "tøflene" vært flittig brukt når jeg ventet på barn som skulle kle på seg, leke seg ferdig, rydde opp, spise frokost eller når tenåringen ikke ble ferdig på badet. Jeg har også ”tøfler på meg” når jeg velger ”feil kø”, står sulten i kassekø på REMA, er i bilkø på veg til et møte jeg allerede er for sent ute til, eller på annen måte får noen minutter ”på stedet hvil”. ”Tøflene” er blitt mine gode hjelpere for å senke skuldrene eller puste med magen, som vi ofte har hørt er bra. I mitt liv, og sikkert i ditt, finnes det minutter hvor ”tøflene” kan hindre oss i å bli tappet av energi. I stedet kan stundene bidra til overskudd og mulig energiballanse. Ventetid kan faktisk være hviletid!

 

Straks jeg for mitt indre bilde har ”tatt tøflene på”, skjer det noe i kroppen. Skuldrene blir lavere, hjerte dunker saktere, pusten går dypere og kanskje kommer det et smil over leppene (for mine ”tøfler” er utgåtte filttøfler). Tøfler er ikke alltid ”passende påkledning” der jeg står og venter -  og blir en kime til smil til meg selv. Med ”tøflene på bena” opplever jeg ventingen som en god pause, i stedet for jagende stress.

 

Jeg anbefaler deg å prøve. Sikkert er at ingen ser hva du tenker, men kanskje merker de en forandring hos deg, som kommer også dem til gode? Eneste kjente bivirkning; Du kan komme til å smile av deg selv!

Det er bare fantasien som setter stopper for bruksområdet!

 

 

 

 

 

 

 

.