SAMTALEN AS

Lært hjelpeløshet kan komme fra de beste intensjoner. Resultatet er likefullt en person som ikke har lært at alle "snubler" i blant eller kvier seg for nye oppgaver! Det viktigste en gir sine barn er evne til å mestre, var det en klok person som sa. Men de fleste foreldre vil gjerne skåne sine barn, og kan derfor blir for ivrige i oppgaven. Dessverre er det barnet som i så tilfelle bærer prisen ...

En mor og far kom for hjelp til en umulig tenåring. Broren hadde vært alvorlig syk og foreldrene var fremdeles bekymret naturlig nok. Det meste av familiens oppmerksomhet - ihvertfall de voksnes - hadde i lang tid vært rettet mot den syke gutten. 

Storesøster klarte seg selv, inntil hun plutselig ble oppstadnasig, frekk, slitsom, ikke ville hjelpe, taus ... ja, det var harde ord foreldrene brukte for å uttrykke at de ikke kjente henne igjen. Broren derimot ble omtalt med kjærlige ord, som om han var av bomull, selv om han nå fremstod som frisk og robust  ...

Kontrasten var slående og jeg husker at jeg tenkte at datteren reagerte kanskje langt på veg helt normalt på en normalt utrolig vanskelig situasjon for henne. Hun hadde i lang tid måttet stå tilbake for de voksnes oppmerksomhet på grunn av nødvendig foreldreomsorg for broren, mens han var syk. 
Foreldrene ville ha hjelp til jenta. Min tanke var at foreldrene kanskje satt selv med nøkkelen til et bedre liv for dem alle... 

Disse foreldrene var åpne for mine innspill. De gikk villig inn i eksperimentet med å innta et alternativt perspektiv på datteren og familien. De forsøkte nye veier og var villige til å snuble seg fremover mot mer balanse, både dem i mellom og alle fire ...for det var ikke bare ett barn - det var jo to. Broren stod i fare for å bli "lært hjelpeløs", samtidig som datteren kunne få dype sår av å ikke bli sett på en raus og forstående måte. Sykdommen var nok å bære, om den ikke skulle gi skader den slett ikke trengte å gi ...

Å stå sammen som foreldre, tåle å være bekymret, villige til å sette grenser og stå på dem når barna prøver de ut ...Ja - det er tøft å være stødige foreldre i en verden full av både muligheter og bekymringer. Når sykdom rammer blir det enda mer marginalt. Da er det lett å gå vill i hvor kreftene skal settes inn og hvem som bør bli sett når ...