SAMTALEN AS

De kom fordi hun ville gå.
"Hva har jeg gjort feil", spurte han.
"Ingenting", sa hun.
"Kan du forstå at jeg er fortvilt", sa han til meg.
"Det er bare tomt", sa hun "kjenner ikke noe. Bare trist - det er ikke noe som gleder meg ..."
"Deprimert", sa han.
Nei", sa hun.

Jeg ble nysgjerrig, oppfordret dem til å fortelle hvordan starten hadde vært. Lot dem lytte til hverandres parhistorie. Gradvis fikk de større og større undring over den andres opplevelse og kom med utrop som; var det slik du følte, tenkte ... at jeg ikke har forstått, jeg tenkte, trodde, ville ...?

Mange ganger er fortellingene starten på en forståelse om den andres opplevelse og muligheter. Historiene kan vise om de har livets rett som par. Noen oppdager at det er bedre å la gode minner få leve, uten for mange skygger av det som ikke fungerte og ble deres bane som par...

Terapi kan være å gjøre fortellingen mulig på en konstruktiv måte ...