Hva er riktig?
Et par kom stadig i konflikt om hva som var riktig vurdering av om noe måtte gjøres med en gang eller kunne utsettes. Han uttalte med stor sikkerhet at: «Bare det som er nødvendig skal gjøres».
Jeg spurte; «Hva er så nødvendig»? Han viste flere eksempler, som han mente var opplagt riktig vurdert av han selv. Kona sukket; «Han setter to streker over mine vurderinger. Han tar ikke høyde for at jeg og vet»! For henne var hans vurderinger i flere tilfeller blitt helt absurde; «Hvordan kan du gå inn i detaljer når jobben krever at vi først ser bildet», sa hun.
Det er mye som er relativt, tenker jeg. For hva er rot, hva er å ha oversikt over pengene, hva er trygt, hva er for mye lån, hva er godt samliv, godt nok foreldreskap, harmoniske barn osv. ? Det er utallige relativer i liv og relasjoner.
Like fullt må vi fortløpende gjøre valg. Noen blir gode, andre mindre gode, men vi gjorde som vi gjorde fordi vi trodde det var best. Om så erfaringen viser at det ikke var så lurt, er nyttig for fremover, og ikke som etterpå-klokskapens pekefinger.
Disse to fant ut av hvordan de skulle få det bedre. Det begynte med at de hørte på hverandre og lovet og øve seg i å se den andre som like meningsberettiget. De startet med å lære og lytte til den andres vurdering. Vanskelig nok, men på den måten gav de seg selv sjansen til å være sikker på at de forstod saken eller tema det gjaldt. Ikke minst fikk de selv mulighet til å utvide eget perspektiv og mening, det kunne jo hende at denne andre var klokere? For tenk om en ikke hadde sett det hele godt nok før en mente så absolutt? Det er stor frihet i kunne ha lov til å vurdere annerledes videre, og det starter med å være åpen for flere perspektiver ...
Mange samliv strever unødvendig fordi den ene eller begge hevder å ha svaret på hva som i det ene eller annet er nødvendig, riktig, sant, tilfredsstillende eller på annen måte fasit i saken. Samarbeid forutsetter begges perspektiv og bevisst valg om valget. Feil kan det fort bli når den en eller begge hevder sin rett til fasitsvar. Det er nå en gang slik, tenker jeg, at ofte tenker «flere hoder bedre enn ett».