Hvem sammen med i år?
En kvinne ville ha samtaler. Hun levde sammen med en mann som hadde fem barn. «Jeg blir alltid så trist før jul, får lyst til bare å kutte», fortalte hun i første samtale. Kjæresten hadde lovet å feire jul sammen med barn og ekskone inntil yngstemann var myndig. Det var enda lenge til.
Denne avtalen var også vanskelig for mannen. Det var han som hadde valgt å forlate kone og barn. Dårlig samvittighet var stikkordet. Han hadde heller aldri gitt noen «god forklaring» for bruddet, mente andre.
«Advent betyr krangel. Jeg syns han etter hvert kan gi slipp og feire sammen med meg», sa kvinnen.
Vi snakket sammen tre ganger. Tema var; hva skulle kvinnen gjøre? Stille mannen ultimatum?
Hun kom frem til at tiden ikke var inne for endring. Viktigst for henne var at han regnet deres hjem som hjem. At 24.12 ble en dag med bare en hjemme, skulle ikke få ødelegge. Han visste ikke at hun snakket med meg om dette. Først da hun hadde bestemt seg, fortalte hun det og sa: «I år blir det lettere ikke å være sammen med deg på julaften. Jeg vil at du skal være sammen med barna dine. Jeg vil det av kjærlighet til deg. Vår tid kommer». Hun hadde tvilt og kjempet seg frem til svaret. Men det var hennes valg og med friskt mot gikk hun julekvelden i møte. For henne var det ikke aktuelt å være sammen med andre for ikke å være alene. «Men det er meg, jeg har respekt for andre som gjør det på den måten», sa hun.
Vi snakket sammen tre ganger. Tema var; hva skulle kvinnen gjøre? Stille mannen ultimatum?
Hun kom frem til at tiden ikke var inne for endring. Viktigst for henne var at han regnet deres hjem som hjem. At 24.12 ble en dag med bare en hjemme, skulle ikke få ødelegge. Han visste ikke at hun snakket med meg om dette. Først da hun hadde bestemt seg, fortalte hun det og sa: «I år blir det lettere ikke å være sammen med deg på julaften. Jeg vil at du skal være sammen med barna dine. Jeg vil det av kjærlighet til deg. Vår tid kommer». Hun hadde tvilt og kjempet seg frem til svaret. Men det var hennes valg og med friskt mot gikk hun julekvelden i møte. For henne var det ikke aktuelt å være sammen med andre for ikke å være alene. «Men det er meg, jeg har respekt for andre som gjør det på den måten», sa hun.
«Det ble ensomt, men jeg visste nå hvorfor jeg valgte det og det var viktigst - jeg minnet meg om at dette var mitt valg og at jeg visste at det var riktigst for meg», fortalte hun meg senere.