SAMTALEN AS

En vår ringte en mann og ønsket time for seg og sin kone."Det er snart sommer og vi skal på hytta. Det blir fullt av folk og jeg orker ikke mer støy, folk og rot. Er det noe dere kan hjelpe med?" "Problemstillingen er kjent", svarte jeg og vi avtalte tid.
 
Ett par dager senere kommer et flott par til terapi. Fortellingen deres var enkel. "Du skjønner", sa han og tok sats,"når vi reiser til hytta skal hun ha hele byen med".
"Nei, det er ikke sant", sa hun tvert "det er bare min familie og det er ikke hele byen".
Henvendt til meg fortsatte han; "Jeg jobber så mye til vanlig, når vi så har ferie syns jeg det er rimelig at vi kan være alene".
"Du trekker deg jo bare unna", tilføyde hun surt før hun fortsatte "hva med meg når du bare sitter der og løser sudoku eller leser?"
"Det gjør jeg ikke", svarte han fornærmet.
" Å nei - hva med sist helg. Hvor mye tid hadde vi sammen"?
"Vi var jo der sammen", repliserte han.
"Ja, men når var jeg en del av din..."?
og før hun hadde fått avsluttet setningen hogg han i
"Hva med meg da, har vi litt tid en kveld skal du invitere hele bygda".
"Er det bygda nå", svarte hun sarkastisk.
 
"Nå er vi gang", sa jeg forsiktig.
"Ja", sa de i kor.
"Se det", sa jeg med ett smil, "her er det noe enighet" og begge smilte tibake. 
"Ja, du har rett slik starter og slutter våre samtaler", sa han. "Det blir dårlig stemning og vi konkluderer aldri".
Hun tilføyde "vi blir aldri enige om hvordan vi skal ha det på ferie og ellers når vi har litt tid"og sukket tydelig.

"Slik jeg ser det", sa jeg "dreier noe av det dere har vist meg nå om hvordan på en skvær måte kunne formidle egne behov og forventninger overfor den andre". "For å kunne gjøre det fleksibelt, er det visse teknikker som det lønner seg å bruke.
"Kom igjen", avbrøt han meg,"jeg er super på regler og oppgaver, da vet jeg hva jeg skal gjøre" smilte han,
og hun fortsatte fort
"Ja, regler er hans språk, men det er jo ikke alt jeg forventer som kan puttes i en regel?"

Hvordan det gikk?
Fokus i timene ble å bevisstgjøre egne behov og forventninger for så kunne formidle dem på en trygg og ikke anklagende måte til den andre. For disse to ble det viktig å kunne reise på hytta med en avtale og felles forståelse for når de skulle gjøre hva.

"Endelig hører du på meg uten å avbryte", sa han til henne.
"Mmm", sa hun og smilte, "slik kjenner jeg det også".

"Kan du ikke bare..." er blitt til "kan du høre litt på meg", sa han.