SAMTALEN AS

Han hadde gledet seg sånn til denne helgen. Endelig hadde han fått Anja med til fjells. De beste vennene Per og Kari var også blitt med, men nå befant han seg sittende på en stubbe i mørket strigråtene ... Det var bare fredag kveld og ikke visste han hvordan han skulle klare å holde ut lørdag og søndag.

Følelsen av hjelpeløshet hadde overmannet han igjen. Han klarte ikke mer, fikset ikke å overse alle blikkene Anja sendte Per. Anja hadde kalt han sjalu, men han var ikke det. Anja visste at han hadde dårlig erfaring. Han hadde en gang stolt på en kvinne  som ikke var hans tillit verdig. Hans ekskone Tone hadde bedratt han gjennom flere måneder med hans egen kamerat. Kamerat - han fnøs av ordet. Hva var ordet verdt når det gjaldt? Ingenting... han kunne ikke stole på noen.

Der han satt ble han var Anjas stemme ... hun lo, smilte, og sa noe .. Henning ble stiv ... Anja var sammen med noen ... ja, hun kom ut på trappen sammen med Per ... Henning holdt pusten, de måtte ikke se han slik som dette. Det skulle i hvertfall ikke skje ...

"Henning - er du der"? Han orket ikke å svare, og hørte vennen si, "Anja, Henning har sikkert bare gått seg en tur, han er snart tilbake. Kom vi går inn til Kari og fortsetter spillet ..."

"Nei - jeg vil se etter han. Henning sier alltid fra når han går. Det ligner ikke han å bare bli borte. Jeg er bekymret for han. Jeg henter jakken min. Bare vent med spillet, vi er snart tilbake..." De forsvant inn før Anja kjapt var tilbake og begynte å gå i retning fra han ...

Henning reiste seg. Lot regnet strømme over ansiktet og gnidde godt for å få vekk tåremerkene. Hun skulle ikke se han slik. Nå skulle han gå henne i møte. Akkurat nå føltes det bare som han hadde "sett spøkelser på høylys dag"... Kanskje var det nettopp hans egne dårlige erfaringer som "spilte han et puss og to". Han hadde blitt så usigelig skuffet over Tones utroskap. Opplevelsen satt som spikret i ryggmargen hans.  Men Anja var ikke Tone og det måtte han huske. Det er ikke Anjas feil at jeg bærer på dårlig erfaring. Han kunne ikke tillate tankene å flyte fritt og usensurert i hodet hans bare hun smilte til vennen eller andre ... 

Nå hadde Anja sett han og kom smilene, men tydelig lettet mot ham før hun sa; "Du Henning, du skremmer meg. Du må ikke stikke av fra meg, jeg blir redd for deg ..."