SAMTALEN AS

En dag møtte jeg et par hvor han var sår for noe hun hadde sagt, og hun var trist for noe han hadde gjort. Sånn er det ofte - begge er såret. Oftest er det enkelt å forstå at de er blitt såret ...   

Dette paret hadde tatt grep og kommet for terapi. De ville begge ha det bedre, men opplevde at de hadde "gått seg bort" fra hverandre. Begge viste vilje i hva de sa; "Er jo glad i han", sier hun, "Hun er jenta mi", sier han.

Dette paret, slik mange før dem, forteller at de har hatt det godt sammen lenge. Det gikk så bra i starten! Og slik er det for de fleste samliv. Ingen kunst å få det til når en er forelsket - en er bare hyggelig da - uansett. Men etter x-antall år, er det ikke så enkelt alltid. Dette paret ville så gjerne få det godt sammen igjen - der var de helt enige - de ville ha det slik det var før...Det var enkelt å tro dem på det, og erfaring viser at heldigvis får mange det til ... å ha det bra i fortsettelsen.

Ofte i møte med par hvor en eller begge er såret, kan jeg ikke unngå å unndres over hvor redde vi mennesker er for avvisning. Tenker at noe av problemet for disse var at verken hun eller han ville strekke ut hånden først. Det kjennes risikabelt å være først med "å komme den andre i møte etter at en er blitt såret". Og tenk om den andre ikke svarer -  ikke tar i mot hånden?

Avvisning er vanskelig for de fleste og ikke minst, en risikerer å bli mer såret nok en gang. Millimeter for millimeter blir følgen ofte en følelsesmessig avstand der det før kanskje var nærhet ...

Å, som jeg håper at de våger seg frempå disse og andre lignende par! Hva har en å tape? Brutt samliv er ofte ikke ønsket, enda mindre et dårlig samliv. Så mitt råd er; velg å ta risken på avvisning fremfor gradvis å la nærhet fallere. For det skjer ofte millimeter for millimeter på grunn av manglende reparasjon etter skuffelser og sårete følelser. Samtidig kan en ikke leve i parforhold uten å komme til å såre den andre. Derfor er det å komme hverandre i møte etter en hendelse, helt vesentlig for å sikre godt samliv over tid.

Kjærlighet er risikabelt. Få ting i livet er så skummelt som å elske og gi seg hen til en annen! Psykolog Finn Skårderud sier i en av sine bøker, at kjærlighet er mye mer risikbalt enn et fallskjermhopp...

Litt rart det der med kjærlighet. Jeg er sikker på at en av dem eller begge tok mange risker da de ble kjent - men da var de jo forelska - mens de nå må ta risken utelukkende bare fordi de er glad i den andre ...!