Sex & begjær
Jeg har vært i bryllup hvor presten understreket til brudgommen; «Husk du lover å elske henne også når hun har lagt på seg 30 kilo»! Hvorvidt dette var passende å si til brudeparet skal være usagt, men sant om vigselsløftet skal gjelde!
Etter mange år som parterapeut vet jeg at en hindring for begjær og sexlyst, kan være noe så enkelt og vanskelig som nettopp at den andre har endret utseende. Mange årsaker og menneskelig forklaringer kan ligge tilgrunn for endringen. Noen ganger også sykdom, ulykke eller annet som bør bæres i løfte en engang gav, tenker jeg. Alder gjør også endring. For hva er vel vakrere enn to gamle som elsker hverandre med «sine skrukkede kropper[i]»?
Endret utseende som sexhindring kan finnes som skjult tema i parforhold. For hvem sier til den andre;
« … legg på deg eller slank deg - jeg begjærer deg ikke slik du tar deg ut nå»?
Damen som kom til terapi for å finne ut om hun kunne si til mannen at hun ikke lenger syns det var enkelt å ha sex med han, var inne på dette tema. Hun syntes han var blitt for stor. Hun innrømmet at det var mye vanskeligere for henne å ha lyst på mannen, slik som før. «Da jeg traff han var han en høy, slank og trent mann. At kropper endres er greit, men nå opplever jeg han dvask. Han bryr seg liksom ikke lenger ... Når vi har sex må jeg fantasere om andre menn... det er ikke rett for meg - det er ikke slik jeg vil ha det», konstaterte hun og fortsatte «… han minner meg om det jeg ikke liker – at magemålet er større enn brystmålet»! «Mannen min er ikke syk – han har ingen grunn til å spise mer enn han trenger eller å la være å trene… Er jeg helt urimelig? Kan du hjelpe meg og finne hvordan jeg kan si det til han»?
Hun fortalte videre at tema var blitt tatt opp ved flere anledninger, men uten respons… «Det er akkurat som han er helt døv på det øret. Selv kommenterte han for ett par år siden at jeg var blitt rund. Da han sa det til meg, ble jeg pottesur, reiste meg og meldte meg på Grete Roede kurs straks. Mye lettere å være meg nå med 15 kg mindre. Det fineste er faktisk at jeg treffer venninnene mine uten å måtte oppdatere meg på fjesboka… Nå trener vi sammen».
«Jeg vet Peder er en god mann for meg. Jeg vet at han gjerne vil elske med meg, men jeg føler meg kvelt. Det er jo blitt til at det er jeg som må være den aktive. Greit nok, men ikke hele tiden ... Peder gav meg beskjed om at han syns jeg ikke kledde å være rund… Nå må jeg på ett eller annet vis be han om det viktigste; skaffe seg bedre kondis … bruke joggebukser til det de er ment å brukes til», avsluttet hun. Hun hadde tatt hans innspill på alvor, men han gjorde tilsynelatende lite for å «pusse sin egen juvel».
Denne damen viste seg å være en munter dame. Men hva sier man egentlig? Jeg anbefalte henne å si det som det var, og velge sine ord med omhu. Hun måtte passe på og snakke med hjertespråk. Videre understrekte jeg at «settingen» for en slik alvorlig samtale måtte være god. Hun burde være forberedt på at han gikk i forsvar, og tåle at han gjorde det. Ikke sikkert han var like handlingsorientert som hun selv hadde vært. Dette tema burde ikke tas opp en kveld de hadde gått ut for å spise og hygge seg eller på annet vis der de skulle oppleve noe koselig sammen. Dette var derimot et tema for en vanlig rolig hverdagskveld – en kveld de hadde ro til å prate sammen, og det var ro for begge to. Det måtte finnes mulighet til å få roe seg ned etter budskapet, som rimeligvis kunne oppfattes som kritikk og anklage. For det er ikke hverdagskost å høre at partneren ikke liker hvordan du ser ut, tenker jeg!
På et vis klarte hun å fortelle mannen budskapet sitt, og ett par uker senere kom de til parterapi. På telefonen – det var han som ringte og bestilte time – fortalte han at kona hadde sagt hvorfor hun ikke begjærte han nå slik som før. «Bare slik at du vet at jeg vet», sa han.
I første samtale uttrykte hun sin forventing til mannen ved å si «… jeg vil ikke være alene om sexen … du må ta mine følelser seriøst. Skal det bli sengekos, må du legge om livsstilen… jeg er også redd for å miste deg …» «Dessuten vil jeg at vi blir flinkere og prate sammen, ikke bare tulle alt vekk. Vi har det morsomt og det liker jeg, men noen ganger må vi tørre å lytte til hverandres andre følelser, de vi ikke er så stolte eller gode på, og da på et alvorlig vis …Er redd for å havne i vennefella[ii] eller måtte skilles, om vi ikke får dette til», avsluttet hun!
De fikk det til …! «Ikke verst å starte i parterapi og få bedre kondis», sa han og flirte siste gang jeg så paret. De brukte mye humor disse to, det var og ble en av deres styrker...
De gjorde begge stor innsats … og gevinsten eier de selv & sammen!