Sommerferie
Ferien nærmet seg, men han (Tore) grudde seg som en skolegutt før eksamen. I denne sammenhengen hjalp det lite at han var administrende for over 100 personer og gjorde jobben godt. Nei - dette var på hjemmebane og der fantes sprengladninger over alt. Han orket snart ikke mer. Tanken på å bryte med Tone var stadig fremme.
Han var livredd. Uansett hva han gjorde ble det galt. Ferie - ordet oste av forventning, men det eneste han regnet med var trøbbel, harde ord, sinte barn og en sur kjæreste.
Hva skulle han gjøre? Han kunne ikke forstå at det måtte være så trøblete å få til ferien. Tone hadde valgt han med to barn. Hanne (ekskona) hadde selv valgt han bort og barna var blitt tenåringer. Hvorfor skulle det være så vanskelig å ha sommerferie? Selv ville han bare ha gode feriedager med både Tone og barna rundt seg. Var det for mye forlangt?
De kom begge to til samtalen. Tone så sint at hun nesten ikke hadde fått satt seg før hun begynte å snakke. Hun fortalte:
"Han tar bare hensyn til henne og barna. Hanne sier "hopp, så hopper han", og jeg får bare smulene. Ungene hans er blitt så vant til å få det som de vil, at jeg tror ikke de tenker at det faktisk er andre enn hensynet til dem som gjelder.
Jeg har tre uker ferie - ungene og Hanne har 7. Tore har fleksibel ferie. Hvorfor må Tore la Hanne og ungene velge først? Du kan være sikker på at Hanne da må ha fri de ukene jeg har ferie. Dermed får ikke vi to tid alene.
Så var sinne gått over i fortvilelse. Hun fortsatte: Jeg liker ungene hans, men synes de er bortskjemt og kjøpt. Siden jeg har ferie når Tore har ungene, vet han at jeg finner på ting med dem og han har mulighet til å gå på jobben om det trengs ... Jeg føler meg brukt og en som bare er god å ha når det passer for andre. Jeg vil så gjerne bli valgt først og som den eneste noen dager. Er det så mye forlangt?"
Tore og Tone fant ut av det hele, men det tok tid før de begge forstod at de hadde hatt lite øre for hverandre. Sammen jobbet vi med å styrke dem som par, blant annet ved at de måtte avklare egne behov og forventninger før de sammen kunne stå "milde og bestemte" i møte med Hanne og barna.
Tore og Tone fikk også noen kjøreregler og sjekkpunkter for hvordan hanskes med hverdagene underveis. De håpet jo begge på mange ferier sammen ...
I møte med denne familien, valgte vi å innlemme barna. Det viste seg at de var både kloke, glad i Tone og åpne for å finne løsninger. Barn og ungdom vil ha tydelige voksne, voksne som "tar ting i rette rekkefølge".
Tore ringte meg en dag. "I år får vi en super ferie" lo han. "Supert", sa jeg og sa "dere har selv gjort jobben. Jeg kom bare med noen innspill dere valgte å høre på. Som du vet, mye er mulig for dere som vil".