Søster og bror
Det var en gang en mor, far, søster og bror. De var lykkelige og opplevde masse sammen. Men en kveld vekker søster bror og sier; hør; mamma og pappa krangler og de gir seg ikke. Dette er ikke diskusjon... Jeg tror de skal skilles, sier søster og tårene renner. Pappa sa nettopp at mamma bare kunne ryke og reise. Bror lytter. Det er harde stemmer han hører. De stikker fingrene i ørene, men det hjelper ikke for nå er de blitt redde og tårene kommer innenfra. Slik har ikke foreldrene vært før.
Neste dag ved frokostbordet er det ingen som sier noe. Mamma er ikke der. Hun er gått på jobben, sier pappa. Så tidlig, sier søster. Ja, hun skulle ha møte med en mann på jobben. Det var veldig viktig. Skal dere skilles, spør bror. Hva sier du, hvor får du det fra? Pappa høres redd ut. Dere krangla i natt og du sa at mamma bare kunne ryke og reise. Nei, vi skal ikke skilles, far er både sint og trist i stemmen.
Søster og bror tør ikke spørre mer, men de har begge klump i magen. Ingenting er som det pleier å være.
Dagene går. Mamma ser de ikke, men hun ringer og forteller at hun er på kurs med jobben. Det er hun ofte, men hvorfor sa hun ikke ”hadet” til dem før hun drog? Det pleier hun alltid, og så skriver hun lapper til dem hvor det står: Glad i deg jenta mi. Glad i deg gutten min. Mamma lager så fine lapper og alltid med hjerter og smilefjes. Det lå ingen lapper til dem denne gangen.
Søster og bror gråter stille når de er for seg selv. De viser det ikke. Pappa er så lei seg. De bare spiser pizza og de kan få så mye godteri som de vil. Pappa vil helst være i fred. Søster og bror er stille. De prøver begge å være så snille de kan.
Det går en hel uke så kommer mamma hjem. Mamma gir søster og bror gaver. Mamma har liten tid og hun pakker noen av klærne sine. Mamma skal du dra igjen, spør bror. Har ikke pappa sagt det, sier hun irritert. Hva skulle han si? Både søster og bror ser redde på mamma. At han ba meg om å ryke og reise, jeg får ikke bo her, sier mamma og skuler bort på pappa. Å du glemte vel å si at du har en kjæreste, sier pappa hardt. Så er de høye stemmene der igjen.
Søster og bror springer inn på rommene sine. At de smeller med dørene er det ingen som hører. Det er ingen som ser eller enser søster og bror. Nå er det bare ”de tunge steinene i magen” som kjennes nær …