Tilgivelse mulig?
De hadde hatt det vanskelig lenge. Mye krangling - mye skuddsår. For de skjøt begge med skarpt. De brukte stadig hardere skyts og feigere våpen, og skulle sant sies var de like flinke.
Hennes fortvilelse var lettest å forstå, hans sorg mer skjult. Det var slik de var - den ene tydelig - den andre lukket og utydelig.
En dag i kranglingen ble det for mye for han.
Han hev seg over henne - tok tak - rev i henne, slo henne i fjeset, kastet henne på gulvet og presset henne til gulvet. Kalte henne all verdens forbannelser - sårende ord og uttrykk - alt han kunne finne på…
Hun var livredd - tenkte: nå dør jeg. Hun var vettskremt - øynene hans var svarte …
Plutselig slapp han taket - slo henne i ansiktet og stakk…
Hun lå livredd - sjokket - helt stille tilbake … måtte ikke våkne … det kunne ikke være mulig …
Han kom ikke hjem - av andre fikk hun vite at han overnattet hos en kamerat… Der ble han værende …
Hun sa ikke noe til noen - meldte seg syk. Holdt seg inne. Glad for at de ikke hadde barn …
Det tok flere uker før de snakket sammen - hun var klar i sitt krav: skal vi leve sammen, skal slike episoder aldri skje igjen, uansett hvor sint du blir på meg … jeg må ha lov til å være urimelig …!