Vold
Kvinnen satt på toalettet og tenkte; dette er bare ikke mulig … jeg drømmer … Men nei – hevelsen på leppa og trøkket i nakken var reelt nok. Han hadde slått … igjen …! Nå som de hadde det så godt?
Mannen hun hadde kjent i mer enn 20 år hadde igjen vært fysisk på en ikke kjærlig måte. Første gang det hadde skjedd var for 18 år siden. Og i mellomtiden? Noen få ganger, men som var ofte nok til at hun sjelden opplevde god sex, eller følte seg trygg nok til å hevde egne følelser...
Hun hadde likevel blitt værende … Hvorfor hadde hun blitt værende? Fordi hun som mange andre ikke orket å høre at «de er jo litt skyld i det selv …»
Når jeg i terapi møter utsagn om «delskyld» tenker jeg alltid på den logikkbrist det ganske fort vil føre videre til … Ansvaret eies av den som slår, klyper, dytter, skubber, kaster osv.
Om du er en som «bruker never, størrelse eller kraft», fremfor forståelige ord eller ører med respekt for den andre, er det deg dette gjelder. En forklaring blir aldri en unnskyldning … Det eneste som kan rydde opp i relasjonen er å erkjenne det faktiske uten forklaring og i fortsettelsen vise at det aldri kan skje igjen ...!
Og så er det en gang slik at alle har vi ansvar for valgene vi tar. Det gjelder også deg som velger å bli værende i et parforhold som gjør deg fysisk / voldelig. En fysisk berøring skal oppleves god av mottaker … Slik er det bare ...!
[i] Nødrett er noe annet