Å leve med urett
"Skulle jeg ikke kunne forvente"? Spørsmålet kom fra en mann som hadde opplevd at en kollega hadde fremstilt en sak slik at det i beste fall bare ble en del av sannheten.
Det som viste seg å være mannens tema, var uretten han opplevde som følge av måten vedkommende hadde gått frem på. Nå ville han ha mine tanker om hvordan videre for ham selv. Det hørste ut som han hadde gjort mye for å rydde opp, men hadde blitt avvist. Siden begge hadde stor kunnskap om hvordan fremme god dialog, syntes det opplagt at han "skulle kunne ha forventet mer". Den andre var sluttet, men fordi han hadde satt stor pris på han, ville han gjerne forstå hvordan det kunne skje og spurte om hjelp."Denne saken er jeg ikke blitt ferdig med. Det irriterer meg og koster meg krefter", sa han.
Å leve med urett - stor eller liten - kan stjele mye energi fra mennesker. Fordi vi ikke kan gjøre noe med den andre, bør en se om det finns muligheter i oss selv, uavhengig av relasjonen. Ofte gjør det det, særlig for den som på ærlig og oppriktig vis utforsker skillet mellom "min og din" del av hendelsen. Å se egen del kan på den måten bidra til selvutvikling og godt liv, særlig om en gir seg selv muligheten til å lære av erfaring.
Andre kan ikke "tvinges til dialog" - men for deres del kan en håpe at de oppdager sin del og tar ansvar på samme måte. Ansvar bærer alle - urett tynger alle ...
... og fra noen mennesker venter vi med rette mer ... sånn er det bare!