SAMTALEN AS

Noen av de beste samtaler jeg hatt med mine nærmeste har jeg hatt på biltur, gjerne over fjellet til Vestlandet. Ikke noe trylleformel på fjellovergangen, annet enn at naturen er fantastisk vakker og turen tar lang tid, i hvertfall når en skal helt fra øst til vest...

Siden det også er jeg som ofte har vært sjåfør, er det mulig at jeg har vært mer lyttende enn vanlig, naturlig nok trafikksikkerhet tatt i betraktning...

I parterapi har jeg ofte hørt om par som har gode samtaler på biltur. Det samme sier foreldre som kjører sine tenåringer, eller henter barn fra aktiviteter av ulike slag. Andre familiemedlemmer har på vei til jobb sine "morgenmøter" og får til en nærhet de lite trolig ellers ville ha mestret ... For i bil er det mang en mann, kone, tenåring eller vilter åtteåring som forteller uten å være spurt først...eneste forskjell; en sitter tett og ser i samme retning ...

Ofte hører jeg i terapi anklager som; "du ser ikke på meg" - "du tør ikke se meg i øyene" - "du er opptatt med noe annet når vi skal snakke" ... Å fremme kommunikasjon er å være oppmerksom, søke øyekontakt, se på den som snakker... Samtidig blir dette noen ganger for intenst. Det blir for krevende, for avslørende, for direkte, for masende ... Da kan en samtale der alle som en ser fremover med innlagte naturlige pauser, være trylleformel. Trafikk, landskap og bilder skifter og en blir nødt til å defokusere ... utmerket utgangspunkt for mange samtaler ... 

Det kan sikkert være mange årsaker til at "samtaler med fire hjul" lykkes oftere enn andre dialoger. Samtidig er det ikke til å unngå at noen bilsamtaler går helt skeis og utsetter folk for fare og skal stoppes umiddelbart ...