SAMTALEN AS

Påsketid er glede, sol og latter, men ikke for alle. Jeg møter mennesker som sier at påsken er tøffere enn jul. I påsken reiser alle bort, henter opplevelser og er sammen med venner. Påsken hevdes å vare lenger å være annerledes både om en er enslig eller par.

Nå blir de fleste hjemme også i påsken, men opplevelsen av å bli igjen, ikke oppleve hva andre opplever, kjenne på latter, smil og ha gode dialoger med mennesker en er glad i, er tøff. Følelsen kan - når den kommer på toppen av tunge dager eller tunge tider for livet og forholdet forut for påsken - oppleves som ikke mestring og avmakt. Noen kan få tanker om når blir det «min tid», eller kan «dette livet noen gang bli bedre»? Noen orker ikke flere nederlag …

Sjelden er oppskriften på å ha det bedre bare og «skru av eller på en bryter». En endrer ikke ensomheten bare ved å tenke positivt, reise bort, gjøre noe sammen, nyte god mat, eller gå en tur arm i arm (selv om øyeblikket kan være første skritt mot noe bedre). «Ensom i sjelen» er følelsen av ikke å bli forstått, høre med, ha de(n) andres fortrolighet, være alene på tross av venner, kollegaer og kjæreste, barn ... Ensom kan være å kjenne at «er dette livet verd å leve i og for» lenger?

Ensomheten kan bli forsterket om en selv opplever at en skulle (burde) være glad, takknemlig, positiv … «Vi har det jo så godt, andre misunner oss …». I mange liv og parforhold kan ensomheten føles intens, på tross av det ytre eller vellykkete. Ensomhet følger ingen klasseinndeling, moter, biltyper eller adresser…

Ingen blir mindre ensom av lettvinte svar eller løsninger. Noe vil jeg like fullt fortelle deg, fordi jeg har sett og opplevd mange mennesker ha det bedre, kanskje og «på tross av».

Har du noen rundt deg, om det så bare er en ukjent, ta vare på dem. Når du forteller om deg, bruk ord fra ditt eget hjerte og dine egne følelser. Fortell fra deg selv uten å anklage. Vis med ord at du bare ønsker at de(n) andre skal vite hvordan du har det inni deg. Den andre kan være en du treffer, mannen din, kona, kjæresten, kamerat, en du sitter på parkbenken med, hunden din, hjemmesykepleieren, en bekjent du ringer, damen på trikken …? Kanskje skal du spørre eller be de(n) andre bare lytte. Den andre trenger ikke si noe, bare gi deg litt tid, om så bare noen sekunder - nok til at du får sagt du er trist fra hjertet ...!

Kanskje kan du millimeter for millimeter gi livet en ny retning fra denne påsken av ved å få sagt ord på tankene dine, om følelsene dine … Om det ikke virker for alle dager fremover (for livet går frem og tilbake og opp og ned for alle som lever), kan det skje for flere enn før. Dager som gir deg litt mer energi og krefter til å holde ut enda noen sekunder, minutter og dager med ensomhet. Slike stunder vil komme over deg uansett hva du gjør eller ikke gjør, for ensom vil vi alle måtte tåle å være, men …

«Rundt neste sving» kan ditt liv se annerledes ut oftere enn før. Bare den som er død vil aldri få vite om når det skjedde …

Å tåle livet er en prøvelse som alle til tider, og noen mer enn andre, må klare. Det kan være tøffere enn det meste.

Om så bare et menneske eller par denne påsken får oppleve å bli hørt på, sett og enda forstått hverandre på en ny måte … vil det være fantastisk. Først og fremst viktig for dem selv, men og oppmuntring til andre som må tåle litt lenger… Det kan skje at det gode kommer «rundt neste sving» … også for deg (dere) alene (sammen) som har ventet lenge og «bare er hjemme denne påsken»!