Mye mer
Vi er mye mer enn vi ser.
Det er så lett å sammenligne. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt i terapirommet:
- Se på dem, de har det så godt sammen!
- Bare jeg som ikke fikser dette!
- Kan du ikke være mer slik han/henne?
Vi vet lite om innsiden av andre.
Et smil kan skjule stor sorg og smerte. Tenk deg feks forskjellen på smerte med krykker og smerte uten krykker? Det er enkelt å se at foten er skadet, verre er det å vite om feks smerten i hodet. Kanksje har hodesmerten vart så lenge at andre har gått lei av å høre?
Hvordan har du det?
Hvor fort er det ikke å bare svare bare bra. Noen ganger er det også riktig. Verken relasjon eller tidspunkt er egnet for noe mer. Vanskeligere blir svaret der en så gjerne skulle svart annerledes, men tør ikke fordi sannheten er for sår?
Dette er meg!
Tenk deg at du putter "alt ditt" opp i en plastboks. Det samme gjorde dine venner med sitt. Hva ville skje når boksene ble byttet om? Ville du være glad for at din boks var din? Ofte er det slik!
Mer sannhet om livet?
Kanskje skal vi mennesker våge å vise mer av oss selv. Blir det lettere å være menneske da?
Sårbare mennesker er ålreite folk!
Kanskje bør vi øve oss i å ta imot sårbarhet. Det tar ikke mer tid, for kanskje er det først og fremst en holdning til livet og menneskene rundt oss det handler om; Huske at alle er mer enn vi ser dem som!
Denne sannhet kan spre godt og raushet til både giver og mottaker, tenker jeg.
Det er så lett å sammenligne. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt i terapirommet:
- Se på dem, de har det så godt sammen!
- Bare jeg som ikke fikser dette!
- Kan du ikke være mer slik han/henne?
Vi vet lite om innsiden av andre.
Et smil kan skjule stor sorg og smerte. Tenk deg feks forskjellen på smerte med krykker og smerte uten krykker? Det er enkelt å se at foten er skadet, verre er det å vite om feks smerten i hodet. Kanksje har hodesmerten vart så lenge at andre har gått lei av å høre?
Hvordan har du det?
Hvor fort er det ikke å bare svare bare bra. Noen ganger er det også riktig. Verken relasjon eller tidspunkt er egnet for noe mer. Vanskeligere blir svaret der en så gjerne skulle svart annerledes, men tør ikke fordi sannheten er for sår?
Dette er meg!
Tenk deg at du putter "alt ditt" opp i en plastboks. Det samme gjorde dine venner med sitt. Hva ville skje når boksene ble byttet om? Ville du være glad for at din boks var din? Ofte er det slik!
Mer sannhet om livet?
Kanskje skal vi mennesker våge å vise mer av oss selv. Blir det lettere å være menneske da?
Sårbare mennesker er ålreite folk!
Kanskje bør vi øve oss i å ta imot sårbarhet. Det tar ikke mer tid, for kanskje er det først og fremst en holdning til livet og menneskene rundt oss det handler om; Huske at alle er mer enn vi ser dem som!
Denne sannhet kan spre godt og raushet til både giver og mottaker, tenker jeg.