Sant & usant
For ikke lenge siden ble jeg ufrivillig tilhører til en historie jeg også kjente fra den andre siden.
Jeg satt på kafe - ved et bord gjemt for andre - fordypet i mitt eget da jeg hørte to kvinner nevne ett navn jeg kjente. Det var sikkert min underbevissthet som reagerte. Stemmene ble også mer ivrige slik det ofte skjer underveis i praten. Kanskje glemmer man også litt tid og sted og prater i vei?
Nå ble jeg en ufrivillig lytter… Fort forstod jeg hva saken gjaldt. Kanskje skulle jeg nettopp her ha reist meg og gått for å slippe å høre mer? Personene kjente ikke meg.
Setningen som ble hengende i meg var: «… betaler ikke meg en gang»! Siden jeg hadde hørt den andre parts fremstilling av saken, ble jeg overrasket. Vedkommende hadde bedt om vårt råd i en sak om penger hvor kommunikasjonen i relasjonen var gått i stå. Det var derfor nå innkalt til et møte mellom dem saken gjaldt. Det var grunn til å tro at når begge parter fikk satt seg ned og gjennomgått saken, var saken oppklart. Hva var derfor vedkommende sin intensjon her og nå? Sverte den andre part? Hva var i så fall grunnen til det? Ønsket personen å fremstå som et offer eller var det bare ønske om oppmerksomhet fra venninnen? Kunne det være viktig at det reelle ikke kom frem?
Kanskje er det slik for oss alle i blant at vi mer eller mindre bevisst fremsetter en hendelse som «når fanden leser Bibelen». Det vil si; en trekker ut noe fra en sammenheng slik at budskapet fremstår på en måte som slett ikke blir sann om en hadde satt det hele i sin nødvendige kontekst.
Jeg vet ikke hvem av disse partene som har rett. Men siden saken ikke var kommet så langt at de hadde snakket rolig sammen, tenkte jeg at vedkommende påtok seg et stort ansvar for sannhetsgehalten i det som ble fremsatt. Ville budskapet bli rettet opp etter oppklaringsmøte, om så var nødvendig for sannheten? Om ikke starter hun en mye mer alvorlig konsekvens ved at feilinformasjon får leve videre som sannheten. Det er en følge som i tilfelle kun fortelleren på kafeen er ansvarlig for …
Å leve sannferdig er å formidle et ærlig budskap satt inn i rett sammenheng, inkludert mottakers antatte forståelse og oppfatning av det som blir fortalt. Å leve sannferdig er et stort ansvar for oss alle, for å skape trygge og gode relasjoner! Gevinsten eier vi egentlig derfor mest selv …, tenker jeg!
Lev sannferdig[i] - ikke bare ærlig - ikke minst i samliv!