SAMTALEN AS

Alf Prøysen skrev om muligheten av blanke ark. Hvem ønsker seg ikke en hel blokk?

Vi sårer andre mennesker, vi sårer oss selv og vi gjør alle feil selv om vi så gjerne vil gjøre rett. Det faktum blir stående sålenge det finns mennesker som lever.

Gang på gang har jeg som terapeut erfart at muligheten til en bedre fortsettelse for mennesker, først ble mulig når det ble åpnet opp for en prosess hvor det viktigste ble å leve videre uten å måtte "glemme", "skyve under teppe", omformulere eller redigere en historie som var blitt for vond. Derimot enes i ønske om å leve  fremover, på tross av det som er blitt vanskelig.

Ingen skal påtvinges et unnskyld eller avkreves løfte om tilgivelse. Likefullt har alle religioner og kulturer såvidt jeg vet, ritualer for hvordan på en god måte kunne forsones med egne feiltrinn, andres krenkelser og det livet som ble, også når dette ble vondt.

Søk oss for hjelp om dette er vanskelig å gjøre alene. Det vil i så fall være helt normalt. Vi mennesker trenger hverandre i vanskelige prosesser. Selv om mye har gått galt for deg eller dere, trenger ikke fremtiden å gjøre det. Det er det mange som vet sikkert, fordi de har erfart forsoningens konstruktive muligheter. Jeg tenker at viktigst er muligheten til å se alle de blanke arkene som kommer, ikke bare de som det er tegnet på i "livs-tegneblokken". Denne blokken går aldri tom for blanke ark ...