Å sette punktum - ikke spørsmålstegn
Denne uken kom det som måtte komme - Anders Behring Breivik møtte i åpen rett. På TV intervjues tre ungdommer som overlevde hans terrorhandling. Den ene sa: «det var surrealistisk å være i retten, samtidig som det var en lettelse». De fremstod som tre sunne ungdommer som hadde tatt livet og troen på en normal virkelighet tilbake.
Vi møter alle mennesker som vi ikke forstår. Det skal slett ikke så grusomme hendelser som 22.7 til for at vi ikke får svar på spørsmålet - hvorfor? Vi kan ikke forstå, men vil så gjerne forstå, for å vinne tilbake balansen i eget liv og tilværelse. Vi stiller spørsmål på spørsmål; hvordan kunne du, hvordan kunne hun, hvordan kunne han, hvordan kunne de? Uansett hvor mye vi roper ut vår frustrasjon over manglende mening og logikk i det som har skjedd, blir vi stående tilbake uten mulighet til å forstå. Den normale, sunne og menneskelige fornuft kommer til kort.
Sett punktum - ikke spørsmålstegn var svaret jeg fikk av min veileder en gang jeg selv hadde blitt offer for en uforståelig handling. Hva mente han med dette? Han som gav rådet er en klok mann. Han hevder at etter noen menneskelige handlinger, finnes det ikke logiske tankerekker eller forklaringer som bør eller kan apsepteres, målt etter vanlig oppfatning, empati, menneskelig virkelighetsforståelse eller normal relasjonsforståelse. Da bør det settes punktum - ikke et spørsmålstegn. For det er ikke noe svar på hvorfor i slike hendelser. Noen vil kalle slike personer syke? Kanskje, men det hjelper en selv så lite hvor en sliter med reaksjoner etter å være offer for disse menneskers verk. De ser ikke syke ut, fortsetter sine handlinger, får faktisk ofte med seg andre og fremstår som normale mennesker, men for noen har de ødelagt selve troen på at noe er godt, kjærlig, riktig og sant. Tilbake står mennesker med alle skuffelsene, umulighetene og lite tillit til seg selv. Noen mister fotfeste på grunn av slike menneskers handlinger.
Det er menneskelig å søke etter en meningsfull sammenheng, det gir på en måte en balanse i det meningsløse. Men hendelsen lar seg ikke bli forstått, og den skal ikke forstås, for den skal ikke aksepteres. Det er ingen logikk - det er ikke rett - det er ikke sant - det er ikke uttrykk for en akseptabel reaksjon eller handling i et fellesskap hvor vi alle har samme rett til levende liv.
Sett punktum - ikke spørsmålstegn, sa min veileder. Kanskje skal du gi deg selv sjansen å prøve det selv. Det kan hjelpe deg til å forankre deg selv. Ta vare på det du vet er rett. Det er mye der ute som ikke er rett eller som kan eller skal la seg forklare.
Kari Anne Erøy (kawe@samtalen.no)