SAMTALEN AS

Jeg var ikke hjemme, men det var lørdag og jeg gledet meg til noe ekstra godt i matveien. Jeg ble skuffet. De gastronomiske opplevelsene var ikke noe å skryte av der jeg var. Siden jeg ble så skuffet, hadde jeg ingen forventninger til søndagsmiddagen. Det kunne jeg hatt – middagen var deilig.

I parterapi er forventninger til hverandre ofte tema. Alle har vi forestillinger om hva som er gode parforhold. Blir det annerledes, blir en skuffet eller overrasket. Det siste sjeldnere enn det første. Etter flere skuffelser har de fleste av oss en lei evne til å kutte av, stenge ute håp om å få det «slik jeg trenger det mest». Det blir bedre og ikke vente noe, for da blir en i hvert fall ikke skuffet! Men erfaring tilsier at dette ofte er lettere sagt enn gjort. Innerst i oss bevares håpet om det vi trenger og ønsker, alternativt avskjærer en seg selv også for overraskelser. Det oppstår avstand i stedet for nærhet mellom mennesker.
 

Mitt råd er å snakke sammen om forventningene dere har til hverandre, tørre å si hva dere håper på, trenger, eller ønsker skal være kjennetegnet på deres parforhold. Påse òg at dere gir hverandre samme rett ved at dere lytter til hverandre og aksepterer at alle vet best for seg selv. Lurt er det også å ha sjekket ut om forventningene er rimelige og mulige, før de fremsettes!
 

Å snakke om forventninger kan gjøre skikkelig vondt, men «en dør ikke av det». For å gjøre seg sårbar er risikabelt, men hva er alternativet?