Liv - død - bagateller

Jeg har vært i begravelse. En kvinne var død og nå var det tid for avskjed. Det ble en flott begravelse. Jeg tror ingen kunne unngå å bli berørt av tekster, sang, dikt, minneord og hilsener. Denne kvinnen setter spor. Hennes evne til å stille spørsmål ved selvfølgeligheter, urettferdighet og antatte forklaringer på livet, var stor. Jeg ble alltid tenksom etter å ha vært sammen med henne. Det er viktig for verden at tvileren finnes.  


Så satt jeg der og lyttet til alt som ble sunget, sagt, lest og uttrykt i tårer og latter. Tankene krøp seg inn i meg. Denne dagen, hva er jeg her og nå? Hva om jeg kom til å dø i morgen – hva ville jeg da ha ønsket at jeg hadde gjort i dag? Plutselig fikk jeg så lyst til å si en ekstra gang «jeg er glad i deg» til mennesker jeg er glad i. Smile til noen jeg møtte. La være å tute i trafikken. Si unnskyld til en jeg hadde vært sur på.Ta vare på familien min, vennene mine, stresse mindre, le mer, og tørre å tråkke barbeint i gresset ...

Jeg senket skuldrene og tenkte at jeg kunne starte med og ikke bry meg så mye om livets bagateller. Jeg vet at livet også er for kort til krangel, skuffelse over at andre bare er seg selv, eller å bli bitter.


Hvordan forvalter jeg «her og nå»? Det sikre er det vi har her og nå. Kluet er å bruke øyeblikket klokt og for livet!